Etter tre netter med 40 pluss i feber, og sveittebad etter sveittebad fylgd av frysetokter, trass i malariamedisin, naadde eg natt til laurdag det punktet der svartsynet tek over. Eg var overtydd om at eg hadde celebral malaria og saag svart paa framtida, for aa seia det slik. Spoersmaal som "kor hoeg er overlevingsprosenten, kor fort maa ein kom seg til sjukehus for aa ha ein sjanse" flaug gjennom hvudet.
Men etter fire timar var feberkurva paa veg ned, optimismen auka og eg bestemte meg for at det var tid aa vitja legen att.
Legen foreslo ein dag kvile, og ny test. "Eg kan koma innom paa veg til arbeid", sa eg. Legen saag paa meg og sa: "Arbeid? ARBEID?". Sjaafoeren min hadde alt to gonger sagt eg burde vera heime og kvila om eg hadde 40 i feber, og legen var heilt samd i dette.
Eg let meg difor bli koyrd heim, utan laptop og arbeidsdokument for lesing. Istaden har eg lege paa senga i tukulen og lese Floegstadboka Grand Manila.
Kjaere Kjartan F: Boka di har klart aa halda meg borte fraa arbeid i to dagar, og no er eg feberfri. Takk.
Min nyttaarslovnad er aa aldri meir jobba med 40 i feber, og aa gjera det eg kan for aldri meir aa faa malaria. Godt nytt aar til alle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar