onsdag, november 30, 2005

Bale

Huset er nesten tomt. Sambuaren har pakka toeler og ting, og i morgon dreg han avgarde til Colombo. Att sit eg i eit tomt hus, med tre kattar , ei seng og eit kjoeleskap. Eg smaaryddar paa kontoret, skriv hand-over-notes, og lurer paa om eg har gloymt noko. Eg har vondt i magen som om eg sit paa venterommet til tannlegen. At det skal vera saa vanskeleg aa reisa fraa folk og dyr! Men kanskje om nokre dagar klarar eg aa hugsa at den 16 desember sit eg paa flyet til Bergen. Det ser eg fram til!

tirsdag, november 22, 2005

Kontor-bananer


Eg ser paa kontoret med nye auger (teikn paa at det gaar mot avreise). Dette er faktisk fyrste gong eg har kontor med eigen bananaaker (kan ein seia det tru?). Denne klasen heng utanfor kontoret mitt. Men modne vert dei ikkje foer eg har reist.

søndag, november 20, 2005

Kaldt

Eg les prosjektframlegg frå ein av partnarorganisasjonane våre. Dei skriv om alt det gale som har hendt folket her og kvifor dei treng oss til å ordna med fleire helsetenester. Eg les med undring at folk i tillegg til krig og tsunami må tola "den bitande kulden i løpet av vinteren". Sidan det seiest at temperaturen i Trinco aldri går under 26 grader tykkjer eg dei smører litt tjukt på... Men i dag har det vore ned i 20.6 grader, og EG FRYS. Så kanskje det med bitande kulde har noko for seg likevel. Relativt sett...

fredag, november 18, 2005

Neste: Sudan

I foelgje media har Sri Lanka ein ny president . Folk flest i Trinco er lite glade og nervose for framtida. Eg tenkjer vel saa mykje paa at neste arbeidsoppdrag vert tilbakevending av flyktningar og internflyktningar til soer-Sudan. Kapoeta er namnet paa neste heimstad.

Mot

Oppteljing etter presidentvalet i gaar er i gang. Paa TV i gaar var ein tamil i nord intervjua, og sa foelgjande: Me royster om me blir fortalde at me skal roysta, og me royster slik me blir bedne aa roysta. I Jaffna var frammoetet 0.7 %. Av dei 89454 veljarane i Kilinochchi, roysta ein. Det maa vera ein motig person.

torsdag, november 17, 2005

Te

Eg leita etter oppskrift paa iskrem paa nettet, og fann dette (naar ein bur i Sri Lanka, er det kjekt aa vita kva ein te-infuser er):

Hva is en te infuser?

En te infuser is en mindre perforere basket-like beholder med en hinged åpning. Tapte te is plassere derinne de infuser, hvilke is dengang lukke og lowered into de tekanne fylle med koke vann. De tiny hull i de infuser tillate de vann til interact med de te blad. En tiny kjede med en krok at 1 avslutning is feste til de topp av de infuser. De krok bedding hen de rim av de tekanne så de infuser kan nemt be fjerne. Te infusers are usually gjør av rustfri eller chromed stål, skjønt der are og porselen og sølv modellere.

tirsdag, november 15, 2005

Snart slutt

Om ein månad reiser me frå Trincomalee, og eg byrjar å skjøna det. Me har byrja å pakka. Det er ikkje lett å riva opp røtene, igjen. Og eg undrar: Kva har Sri Lanka, aust, gjort med meg gjennom to og eit halvt år? Eg har lært meg å nikka hovudet sidelangs, slik tamilar flest gjer når dei vil seia: jaja, neinei, kanskje det ja....Eg har lært meg å vera mindre utålmodig, og kan tilogmed sitja tre timar på møte der folk snakkar nesten berre tamil eller sinhala og berre litt engelsk, utan å protestera. Eg har lært meg å køyra bil som ein innfødd (og det er jammen ikkje mykje å ta med heim til jul), det inneber konstant tuting for å seia: her kjem eg, hut deg or vegen, det betyr slalåmkøyring mellom fotgjengarar og syklistar og traktorar og tuk-tukar, og det betyr sjølvsagt køyring på venstre side. Og er har lært meg srilanka-engelsk: t.d. I will go and come. Berre at denne gongen vil eg go og ikkje come .

Kva tek eg med meg? Det klarer eg ikkje å sjå enno. Kanskje veit eg det når eg sit på Blåsenborg, har pynta juletreet og ventar på pinnakjøtet, kanskje ikkje før eg er på plass ein eller annan stad i verda for neste oppdrag.

lørdag, november 12, 2005

Vakre Trincomalee, vakre Sri Lanka

Sjaa kor vakkert det er i Trincomalee , eller i Uppuveli, eller korleis folk lever i tsunamileirane i Nilaveli. Bileta er tekne av BBC sin journalist/tolk Dushiyanthini Kanagasabapathipillai. Eg fann bloggen hennar paa nettet, her er linkar til mange, mange gode bilete fraa Sri Lanka.

torsdag, november 10, 2005

FISK

Ei ny bylgje har naadd Trincomalee; denne gongen daud fisk. I heile havnebassenget driv det tjukke lag med daud fisk, tonnevis av fisk, strendene mellom marine-basen via ferjeleiet og langs Indre Havnegate er dekka med rotnande fisk. Ekkelt er det! Lukten er heller ikkje god for aa seia det slik.

Ingen veit kvifor fisken doer. Alle er redde det er paa grunn av giftutslepp, men mange meiner det er mangel paa oksygen i vatnet, eller fordi saltinnhaldet i vatnet minkar grunna regnet. Det regnar nemleg MYKJE for tida. Ryktet om Trincomalee som feriestad er uansett betydeleg svekka for tida....

I slike stunder er lukt viktigare enn mandat, og no sit eg med hundre bytter, eigentleg oyremerkt for intern-flyktningar, som skal utleverast til frivillege som vil hjelpa med aa samla saman fisk. Men framleis har ingen kome for aa henta byttene, og eg er redd for at dugnadsaanda er svakare enn fiskelukta.

søndag, november 06, 2005

Elefantar igjen

Thomas Rogers, britisk offiser paa attenhundretalet, var beroemt eller snarare berykta fordi han skaut meir enn 1,400 elefantar i omraadet rundt Nuwara Eliya (Hill Country). No til dags finn ein ikkje elefantar i dette omraadet. Rogers vart drept daa lynet slo ned, og folk flest meinte dette var ei straff fraa gudane for illgjerningane hans. No ligg grava hans goymd og gloymd paa ein gammal kyrkjegard bak golfklubben i Nuwara Eliya. Men to gonger har lynet ("fire from heaven") slaatt ned, treft gravsteinen hans, og delt steinen i to. Dette har eg laert paa informasjonssenteret paa Horton Plains, ein av nasjonalparkane i Sri Lanka som me har vitja denne helga.

Lyn og tora

Monsunen er her, og med den torever som me knappast har sett makan til tidlegare. Truleg slo lynet ned i huset eller i vassleidningane utanfor. Kjoekenet var fullt av blaatt lys, sambuaren fekk stoyt, og lap-top og DVD-spelar doydde. Det verste er lap-topen, ikkje minst fordi han inneheld bilete fraa to aars liv og lagnad i Sri Lanka. Men kanskje kan innhaldet reddast?

tirsdag, november 01, 2005

God Dipavali!

I kveld feirar me dipavali, lysfest. Det knatrar og smell av fyrverkeri og kinaputtar; me tykkjer det er merkeleg at folk etter tjue år med konflikt finn moro i bråk som minner så sterkt om krig og ufred.