Det er kanskje paa tide aa sjaa utover papayatretoppen paa verandaen min, og der er det ikkje saa idyllisk. Dei siste to vekene har 38 menneske, 41 seier nokre, blitt drepne paa veiene vest i staten vaar, og naer Juba.
Samstundes har fredsforhandlingane med Herrens Fridomshaer gaatt i staa, utan at det noedvendigvis har alt aa gjera med aataka paa bilar langsetter vegane. Tilbakevendinga fraa Uganda har mellombels stoppa opp, og alle bur seg paa strengare sikkerheitstiltak. T.d. maa me no ha to eskortebilar og minimum 12 soldatar med oss om me skal reisa rundt i Magwi, der eg var for nokre veker sidan.
I Kapoeta er det heldigvis rolegare, og me putlar framleis paa med repatriering fraa Kenya. I gaar tok me imot 30 flyktningar som skal vidare til Chukudum og Torit. Dei har med seg utruleg mykje; boelgeblikkplater, store og smaa plastiktunner, madrasser og bord. Det er kaotisk naar me proever aa stua ting og tang inn i bilane utan aa ta plassen fraa folk sjoelve; eg tenkjer heile tida DETTE GAAR IKKJE - men tilsist gaar det alltid!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar